Ansattes favoritter: Del2 - Akustiske gitarer

Våre ansatte velger sin favorittgitar


Siden alle roper BÆ i samme retning om dagen kjører en liten føljetong hver fredag framover, hvor VintageGitars innsatte velger seg favorittgitarer fra veggene og skriver noen ord om dem.
I episode to tar vi for oss akustiske gitarer, og jeg vil tro at det vil komme et par fine overraskelser for våre lesere.

Stay tuned og god helg!!


ola
Ola Geir Raftevold: Martin D-28(2018)
Det er fristende å skrive en liten sonette om alle de vakre gitarene vi har hengende her, og for meg er især akustiske gitarer kanskje grunnstenen
Jakten etter den perfekte gitaren - et verk det nok eksisterer flere utgaver og opplag av, og som jeg forsøksvis ikke skal begå et nytt forord til her og nå, skjønt det frister.

Jeg startet, som så mange andre gitarister, med en akustisk gitar.
Min far hadde lenge en visjon om en slags klassisk strykekvartett i huset, hvor mine søstre skulle spille fiolin, han selv tangenter og undertegnede på cello.
Ikke faen! ..og takk for det!
Det hele endte med et slags kompromiss; lær deg å spille klassisk gitar, og få fingerspillet på plass, så kan vi se..
Det var jevn konsensus i hine hårde at dannelsesreisen startet med nylonstrenger via fotskammel og helst en pretensiøs sveis ikke ulik Pace de Lucia. Ellers takk.
Vi fikk nye naboer vegg i vegg rundt tiden da jeg begynte på skolen, og nabofar hadde en japansk kopi av en Martin D-28.
Den var jo helt lik den jeg hadde sett på et bilde av Neil Young og det tok bare en akkord før jeg skjønte at dette var lydsporet for fremtiden. En stor åpenbaring for en ung håpefull!

Når jeg mange år senere hadde fått meg jobb og lagt av en pen sum, hadde jeg allerede planen klar: Det måtte bli en Martingitar, og det skulle være en som jeg skulle eie og elske resten av livet. Valget falt på “alle kassegitarers mor” - D-28,
og den er fortsatt den gitaren jeg setter høyest og alltid vender tilbake til, selv om jeg gjennom tiden har kjøpt flere fine kassegitarer.

Denne modellen ble først produsert i 1916, da første verdenskrig står på hell, og var da Martin sitt prøveprosjekt for å lage verdens største og kraftigste akustiske gitar - et perfekt motmiddel mot trøkket av 20-30 banjo- og mandoliner.
Oppkalt etter det største krigsskipet på den tid; Dreadnoughten - derav betegnelsen D. Mange kaller disse i dag for Westerngitar. Det klinger jo fint!

Det gjør disse ikoniske gitarene også - med sin relativt store konstruksjon er D-28 en perfekt ‘allround’-gitar som passer utmerket til det aller meste.
De kneler ikke under om man vil dundre løs med tjukt plekter, men de er også en utrolig allsidig palett for de sarteste toner og mykt fingerspill.
28-serien til Martin har palisander i sarg og bunn, sitkagran i lokket (..skjønt adirondack, engelmann m.f også brukes på visse modeller,) mahognihals og ibenholt i gripebrett og stol.
Disse ingrediensene samlet utgjør for meg den perfekte akustiske gitaren, og det klinger nesten som å ha Nidarosdomen i fanget. Dersom den blir fysisk for stor, kan man jo forsøke seg med en OM-modell.

Men..

Elvis, Neil Young, Joni Mitchell, Eagles, Lars Lillo-Stenberg, John Martyn, Tony Rice, og tusenvis av andre man lett kan sette pris på tar ikke feil - du trenger en D-28 i livet ditt, og jo før dess bedre!

Link til Ola Geirs favoritt



arne

Arne Kr. Hast: Collings OM1A Julian Lage
Jeg skal være ærlig å innrømme at jeg synes akustiske gitarer kan være en utfordrende greie.
Jeg ser på meg selv som utelukkende en elektrisk gitarist, og mine preferanser på gode akustiske gitarer er tildels spredt over flere segmenter og mye av utfordringen er at 90% av gitarene jeg spiller på gjennom et arbeidsår er splitter nye instrumenter, som ikke har fått hjertet sitt knust enda.

En del av meg elsker sårheten og den nakne og enkle tonen i en Waterloo WL-K, og samtidig får jeg ståpels av en overbygd Dreadnought som låter like bardust som tåkeluren til sydgående Hurtigrute som anløper Sørsundet i min hjemby Kristiansund.

Jeg har i løpet av den siste uken gått flere runder med meg selv på hvilken gitar jeg ville valgt om jeg skulle valgt meg ut en ny akustisk nå, og jeg endte opp med å velge den jeg ofte sitter og plukker på selv i «kunstpauser» på jobben.


Collings OM-1 Julian Lage er kanskje den gitaren som har gitt meg mest gåsehud siden vi fikk den inn, da den kombinerer varmen og ærligheten du finner i en god Martin fra skikkelig gamle dager, med det eminente håndtverket Bill Collings sine instrumenter innehar.
Hver eneste tone i dette instrumentet er ren presisjon, og det er på toppen av det hele et ekstremt velbalansert og artikulert instrument.

Jeg er også mer fascinert av den tørre mahognitonen framfor kvalitetene i andre treverk, gjerne kombinert med lokk av Adirondak-gran, som gir gitaren litt «vreng».

Både treverk og lakk i denne modellen er veldig tynt, og en finner igjen den sårheten og innspilte følelsen som få nye instrumenter har. 
 
Jeg må også innrømme at denne modellen også treffer noen emosjonelle strenger, da dette var den siste modellen Bill Collings designet før han gikk bort sommeren 2017. 



Hjerteknuser. <3

Link til Arnes favoritt



joakim

Joakim Tinderholt: Waterloo WL-14 XTR
Som relativt nyansatt på VintageGitar er Waterloo Guitars et ganske nytt bekjentskap for meg.
Likevel har jeg allerede rukket å bli veldig glad i disse små, sjarmerende gitarene. Ideen bak er å gjenskape instrumenter fra den såkalte "depresjonen", i mellomkrigstidens Amerika.
Enkle, ujålete gitarer, med et rufsete, tøft preg.

Modellen jeg har valgt meg omtales som Waterloo sitt flaggskip, og var den første gitaren som kom ut av dette konseptet.
Vår utgave er modernisert med justerbar hals og kryssede spiler. Dette gjør gitaren mer værbestandig og stabil enn sine røtter fra 20- og 30-tallet.
Perfekt for skiftende norske forhold. For tidlig akustisk blues er dette min absolutte anbefaling!

"I went down to the crossroad, fell down on my knees"
- Robert Johnson

Link til Joakims favoritt


even

Even Kjelby: Collings-01 12-String
Dette er er den minste og beste 12-strengeren jeg har vært borti, og det er gledens tid. På tross av størrelsen er lyden både stor, varm og ekstremt inspirerende.
Halsen er av typen «Modified V» dette er bare en av grunnene til at jeg er i ekstase over denne gitaren.
Det eneste jeg har lyst til er å ta den med i studio og forske i ukesvis på hva jeg kan få til med den da den vekker en utrolig skaperglede hos meg.
Her er Collings veldig god!!

Hvis noen er på jakt etter noe med 12 strenger anbefaler jeg på det sterkeste å teste dette mesterverket, for jeg kan love at man blir overrasket over hvor stort det låter.

Link til Evens favoritt


fred

Frederik Hillestad: Sigma 000T-28S+
Sjekk ut denne da!

Sigma har den komplette oppskriften på å produsere
sinnsykt gode gitarer til en meget overkommelig pris, som i tillegg er
svært fine å se på. Rett og slett enestående i et prissjikt som dette.

Som kanskje kjent fra forrige ukes innlegg er jeg ikke gitarist. Så
det jeg faller for med denne gitaren og Sigma generelt, er deres evne
til å snekre sammen svært gjennomført gode replikaer av gitarer som
uten tvil havner tett opp mot de «Orginale» modellene.
Da både når det kommer til lyd, spillbarhet og utseende.
000T-28S+ er et seriøst og økonomisk alternativ til f.eks. Martins 000-28 som forøvrig har en helt annen prislapp. Mange vil nok mene at du får det du betaler for,
og det kan nok stemme, alt til sitt bruk. Likevel er det ingen tvil om
at jeg (og alle andre i Torggata 28) slår et hard slag for Sigma til
de som ønsker seg en flott gitar, tilpasset enhver lommebok.
Verktøy er til for å brukes og alt det der. Stikk innom for en kaffe og en
test, så kan du bedømme selv!

PS: Vi glemte å ta bilde av Frederik før han tok en oval weekend.

Pris: Kr. 5.990,-

Kampanjeprodukter

Powered by Spearhead Software Labs Joomla Facebook Like Button

Varekatalog

I samarbeid med SANTANDER tilbyr vi betalingsutsettelse ved kjøp av varer hos VintageGitar.

Santander